Universitetet i Bergen ble opprettet i 1946, og da var det viktig å få et eget universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket, som i dag rommer humaniorasamlingene og deler av spesialsamlingene, er en av de første nye formålsbygde bygninger som Universitetet i Bergen oppførte etter sin etablering. Bygningen er et monumentalt bygg som speiler betydningen av eget bibliotek for universitetet. Den har stor kulturhistorisk og arkitektonisk verdi.  

I 1955 ble det utlyst en arkitektkonkurranse, hvor arkitektene Kåre Kvilhaug og Jo Svare vant med utkastet «Encyklopedi». En av de ansatte var veldig begeistret for planløsningen med lesesaler, katalogrom, ekspedisjon og administrasjon på samme etasjeplan.   

I vinnerutkastet fra 1955 beskriver arkitektene de mange ideene som lå bak utformingen av bygget. Biblioteket skulle være en god arbeidsplass, og enkel å drifte. Universitetet hadde mange bygg på Nygårdshøyden, alle i forskjellige stilarter, og det nye biblioteket burde derfor utformes som en fast og rolig form utad. “Verdighet og vennlighet må naturlig være det moderne monumentale utrykk”, skrev arkitektene.   

Veggene er utført med naturbetong, hvor grus fra Herdla ble blandet med betong, og deretter sandblåst for å få frem natursteinen. Fasadene er utsmykket med keramiske fliser, vindusrekkene i teak er utformet slik at de gir dagslys mellom bokreolene. Deler av taket er kledd i kobber som med tiden har fått tilsvarende grønnfarge som kobbertaket på Johanneskirken.  

Det har blitt sagt om bygningen at den er i god funksjonalistisk ånd uten å være arkitektonisk påtrengende. I 2022 var biblioteket en av fem finalister i kategorien Bergens beste arkitektur (BT), og ble fremstilt som et praktfullt eksempel på tidlig 1960-talls modernistisk arkitektur.  

Dagens biblioteksdirektør Maria-Carme Torras-Calvo uttaler biblioteket som hjertet på en levende campus.  Biblioteket fungerer både som en lærings- og sosialarena og en møteplass for forskningsbasert formidling og fremvisning av kulturarven. Selv om deler av bygget er fredet, har det vært mulig å gjøre gode tilpasninger til nåtidens behov. Bygget var ominnredet under koronapandemien. Trivsel, læring og faglig og sosial tilhørighet ble spesielt vektlagt. Bygget tilbyr i dag over 350 varierte arbeidsplasser, fra de mest stille individuelle sitteplasser i boktårnet til små rom for gruppearbeid og et livlig kaféareal. Videre er det utstillings- og arrangementsarealer, et fleksibelt undervisningsrom og en digital lab.  Biblioteket er svært populært blant UiBs studenter og åpent for allmenheten.   

Tekst: Kristoffer Brosvik Thorsen/ UiB