MARIAS MINDE KLOSTER


TIDSPUNKT: Søndag kl. 15:00 - 20:00

ADRESSE: Nylandveien 31 
TYPE: Kloster

BYGGEÅR: 1956
ARKITEKT: Fredrik Konow Lund

Fotograf: Kristoffer Brosvik Thorsen

Marias Minde er et kloster som er bygget for nonnene i klosterordenen St. Franciskus-søstrene, og består av et hvilehjem, kirke og et hageanlegg. Klosteret på 1700m2 er oppført i 1956 etter tegninger av arkitekten Fredrik Konow Lund m. assistent Peter Helland Hansen. Eiendommen ble kjøpt av den katolske sognepresten i Bergen, Erik Wang, takket være en sjenerøs pengegave fra den fransk-norske katolikken Valborg Cady de Navacelle. Sognepresten ønsket å skape et sted hvor nonnene kunne hvile og tilbringe sine siste år, og før han døde i 1913 testamenterte han eiendommen til St. Franciskus-søstrene.  

 

Eiendommen var på over hundretusen kvadratmeter, og ble på folkemunne kalt «Bestemors Minde». En trebygning som alt lå på eiendommen skulle brukes som feriehjem for nonnene, og bygget skulle videreføre navnet «Bestemors Minde» etter stedsnavnet, og fra minnet om fru de Navacelles bestemor. Fremtidige bygg på den nordligste delen av eiendommen skulle etter pastorens ønske få navnet «Marias Minde».  

 

Hvilehjemmet består av enkeltrom for nonnene, fellesstue, prestebolig, kontorer, spisesal, sentralkjøkken og vaskerom. Hvilehjemmet er bygget vinkelrett sammen med kirkebygget, som danner et indre gårdsrom mot Hellefjellet i øst. Kirken har 100 sitteplasser og er bygd i italiensk stil, markert med en høy kampanile (klokketårn) mot terrenget. Den er oppført i slemmet tegl, taket har røde pannesteiner. Innvendig er himlingen utformet som et tønnehvelv med aner fra norske middelalderkirker. Sideskipet har store vinduer i frostet glass mot gårdsrommet som gir dagslys inn i rommet, og er utformet slik at syke og mennesker med nedsatt funksjonsevne kan føres hit i rullestoler eller på bårer for å delta i messene. De innvendige veggene er kledd med rød-gule borgteglsten, gulvet har dyp-røde fliser. Alterbord og sokkel er i sort og gul marmor. Oppvarmingen er kanalisert i smale rør i benkeradene. 

 

I 1956 blir bygget beskrevet i det katolske tidsskriftet St. Olav slik:  

«…etter først å ha godgjort oss litt med synet av tunet. Alt her møter en den store overraskelsen: kampanilen som skyter opp fremme ved kirkens buede abside. Den er som hentet direkte fra Italia, var det ikke for den gul-hvite og blå farvelegningen som gjør den til mantisk variasjon av forbildene der syd. Det gul-blå går forøvrig igjen også i selve hovedbyggets ytre dekor og understreker — som så meget annet i dette samlede mesterstykke av sakral og profan arkitektur — den sydlandske inspirasjon» 

 Realiseringen av klosteranlegget bærer preg av et godt samarbeid på tvers av fagfelt. På åpningsdagen 29 september uttalte Biskop Mangers en hjertelig takk til byggets arkitekter Konow Lund og Peter Helland-Hansen, til arkitekt Bjerknes, til de kommunale myndigheter, til legene Mylire og Smith-Sivertsen, til konsulenter, entreprenører og alle som hadde vært med i realiseringen av klosteranlegget.  På det meste var det 150 nonner i hele klosterordenen. Nå er de bare fire nonner igjen, etter at den siste gjenlevende av St. Franciskus- søstrene, Søster Mary Doyle, døde i juni 2024. 

Tekst: Kristoffer Brosvik Thorsen