Tilbakemeldingen på perspektivskissen fra bygningsrådet var at bebyggelsen var noe uvant, men at den “utvilsomt har sine fordeler under den uttrykkelige forutsetning at husene blir av ensartet type hvad silouettvirkning angaar og at de plasseres som vist på planen.” Kommunen godkjente parsellplanen på vilkår at det ved avvik fra plassering eller hustype skulle hentes inn uttalelse fra Tilsynsrådet for byens utseende (tilsvarer idag Rådet for byforming og arkitektur).

Villa Borgermester Eyde var en av de første villaene som ble oppført i området. Den ble tegnet til borgermester Sverre Eyde, som ifølge kilder var borgermester i Bergen fra 1929. Bygningens typiske karaktertrekk er den kvadratiske hovedformen på ca 10x10 meter, og et majestetisk valmet tak med svai. Vinduer er i hovedsak også kvadratiske, plassert symmetrisk i fasaden, som er kledd med sukledning. Elementer fra klassisk arkitektur som pediment/ tempelfront over veranda på vestfasade er tatt med i utformingen.

Overgang mellom vegg og gesims er skråkledd med hulkil. Dette, og bruk av taksvai, var elementer Grieg fant i bergenshus fra 1700-tallet som han gjenbrukte i en tanke om å videreføre regional byggeskikk. Disse elementene er med på å gi det ellers tunge bygget et lett uttrykk og spenst, og flotte skyggevirkninger.

Per Grieg mestret mange stilarter og utformet bygninger med høy detaljeringsgrad. Hans sønn Halvdan B. Grieg beskriver i stikkordsform de stilarter Per behersket og brukte i sine arbeider: nyklassisime, engelsk romantikk, funksjonalisme og stedlig byggeskikk. Villa Borgermester Eyde viser nettopp hvordan arkitekten kombinerte ulike arkitektoniske virkemidler, i en brytningstid hvor funksjonalismen hadde begynt å gjøre seg gjeldende.

Inne i villaen finnes det mange detaljer i interiøret som kan oppleves i 1:1 under festivalen.

Tekst: Kristoffer Brosvik Thorsen